Cambodia – one of the Association of Southeast Asian Nations - ASEAN’s member was proud to be the host country for the 20^th ASEAN Summit in 2012 from 2^nd to 4^th April and the 45^th anniversary of its establishment of the regional bloc.

This opportunity brought Cambodia a chance to show off its developments in both a socioeconomic and political frame. We noticed that there was decoration to welcome the top leaders of ASEAN and the ASEAN SUMMIT and on the auspicious Opening Ceremony, the song for the celebration of the 45^th Anniversary of ASEAN and the cultural performance was performed to warmly welcome the ASEAN leaders and to 20^th ASEAN SUMMIT.

At Peace Palace in Phnom Penh, The ASEAN leaders, Heads of Government and Secretary-General of ASEAN gathered on the 3^rd  and 4^th April for the 20^th ASEAN Summit which was presided by Prime Minister HUN SEN over the plenary session which included many topics and issues. There were different discussion on the Progress of  the Implementation of the ASEAN Charter and Roadmap for an ASEAN Community, the Progress of the Implementation of the Master Plan on ASEAN Connectivity (MPAC), the Phnom Penh Agenda on ASEAN Community Building, the Phnom Penh Declaration on “ASEAN: One Community, One Destiny,” the Declaration on Drug-Free ASEAN 2015, the Global Movement of Moderates (GMM), G-20, Exchange of Views on Regional and International Issues, Implementation of the Declaration on the Conduct of Parties in the South China Sea (DOC) and the ASEAN Global Dialogue.  The ASEAN Leaders also adopted the following documents, namely the Phnom Penh Agenda on ASEAN Community Building, the Phnom Penh Declaration on “ASEAN: One Community, One Destiny”, the ASEAN Leaders’ Declaration on Drug-Free ASEAN 2015 and the Global Movement of Moderates (GMM).

The meeting was successfully ended on 4^th April.

(Cited Source: General Department of ASEAN, Ministry of Foreign Affairs and International Cooperation of the Kingdom of Cambodia, Photo by google)

Recently, we have cooperated with our new partner called Building Community Voices. It is our new Human Rights placement. The below information is about the brief background of it.

In 2008, Building Community Voices was created due to the belief of its founders that the majority of the media in Cambodia is produced by non community institutions, and thereby not by those people who are directly affected by the events happening around them. This reinforces the hierarchical, client-patron nature of Cambodian culture as it is based on the assumption that communities lack knowledge and expertise which need to be filled in by outsiders. This support will eventually demobilize rather than mobilize individuals and communities. Further, it helps contribute to a more passive civil society.

Building Community Voices began to build connections between organizations and communities at local and national level in Cambodia, to allow them to work in collaboration effectively, learn from each other’s best practices and compliment each other’s work.

Building Community Voices works with community based and community led networks and activists.  Further, it has active partnerships with communities and networks in all twenty-four provinces in Cambodia.

Its mission is “to provide community organizing, community media and network capacity building support to Cambodian communities and community organizations to help them communicate with each other and with outside stakeholders.”

By Jackson Bahn – Diving and Marine Conservation volunteer

                        I have just returned from Cambodia and am still not sure that my three months there were not a dream, save for a few souvenirs, a dark wetsuit-tan, some clothes that are far dustier than when I left and an overflowing head of good memories.

            My three months in Cambodia were spent on Koh Rong Samloem, a small island in Southern Cambodia, doing the Diving and Marine Conservation Project. After one night in the Projects Abroad Apartments in Phnom Penh, I was whisked down to Sihanoukville, the city nearest Koh Rong Samloem, wherefrom I took the two-hour boat ride to the Island. As I neared the island, still too far away to discern any features of the village, my mind raced through all of the thematic media that comes to mind when there is no personal reference for what one is witnessing; Shakespeare’s The Tempest, Defoe’s Robinson Crusoe, and of course, Castaway and Lost. Fortunately for me, upon landing I discovered no vengeful magicians or mysterious smoke monsters. What I did discover was an immense concentration of friendly and welcoming people, both volunteers and villagers, inhabiting a beautiful tropical island.

               Walking through the village, large backpack looming ridiculously over my head, I was assaulted by what would become a very regular barrage of “hellos” from the children of the village. For them greeting volunteers was not about the boring exchange of a single “hello” or “Suas’day,” but rather an exercise in shouting “hello” as many times as they could by the time you were out of earshot.

            Continuing on to the Volunteer bungalows, I was once again assailed by (somewhat more discreet) greetings, this time by fellow volunteers and staff, who, though they met several new volunteers a week, were still interested and excited to meet me, show me around, and make me feel comfortable in an admittedly wholly unfamiliar environment. Two weeks later I was through my PADI Open Water and Advanced Diver courses and was trained in Seahorse, Reef Check and Fish Surveys. I had cleaned innumerable meters of beach and village, danced traditionally, horribly (like spaghetti I am told) at a village wedding, and made many new friends with whom to share the experiences.

            And experiences are what the whole project is about. I understood Island dynamics to be a sort of economy, but not one of money or goods, rather, an economy of experiences. Each volunteer has the opportunity to invest in the economy in the form of time and effort; studying fish species and survey methodology, going on jungle treks, cleaning the beaches and village, getting to know villagers and other volunteers, and embarking on personal projects. Those who make large investments reap far greater rewards of experiences. They become survey leaders, see a huge diversity of wildlife, learn some Khmer, and have a far greater understanding of every aspect of the project and the Island. And they can look back without regret for lost opportunities. But of course, the Island is enjoyable for its own inherent charm. For beautiful sunsets and sunrises everyday. For Hornbills nesting nearby and the communities of geckos and lizards that inhabit each bungalow and, if you’re lucky, the occasional dusk sighting of a few monkeys. For becoming genuinely excited when you see a rare species of fish or a seahorse. For staying up until the early hours of morning with new friends, swinging from the ten hammocks that you have strung up on one very cramped porch, learning about how people live all over the world. And finally, for waking up early every morning excited to meet a day that will surely feel like the coolest day of your life.

Jackson Bahn – 3 months volunteer

From United State

22.05-24.05.12

Da har jeg hatt tre arbeidsdager på prosjektet mitt. Jeg er etter eget ønske plassert på Veterans International, Kien Khleang Rehabilitation Center. Jeg jobber fra kl 0800 til 1630, så dagen er ganske lang, men jeg har lunsj mellom 12-13 og denne inntar jeg i leilighetskomplekset sammen med de andre frivillige jeg bor sammen med. Turen frem og tilbake mellom bosted og jobb foregår med privatsjåfør på "moto" eller scooter som det heter hjemme. Hver enkelt frivillig har sin egen private sjåfør gjennom hele oppholdet.
På Veterans International (VI) jobber det 4 andre fysioterapeuter som har pasientkontakt. I tillegg har 3 fysioterapeuter ledende stillinger høyere oppe i systemet. Vegg i vegg er det ortopedisk verksted som huser 3 ortopedingeniører, samt flere ortopedteknikere.
Pasientgruppen er i all hovedsak barn med ulike diagnoser som CP, klumpfot, polio etc. I tillegg tar VI imot voksne pasienter med CP, Slag, Polio, Amputerte, Ryggmargsskadde osv.
Da jeg søkte om å få jobbe på VI var det med hovedgrunn at jeg ønsket å jobbe hovedsakelig med beinamputerte pasienter. Etter 3 dager ser det ikke helt ut til at dette ønsket går i oppfyllelse. Dog er det en egen avdeling for amputerte, og en fysioterapeut (som selv er amputert) som kun jobber på denne avdelingen, så tilgangen er i og for seg stor på pasienter. Problemet er at det ikke er mange nyamputerte som kommer inn til VI. De jeg har møtt til nå har vært amputert i mange år, og kommer inn kun for å få ny protese eller for å få justert den gamle.
Ingen grunn til å deppe av den grunn. Siden jeg har jobbet med voksne/eldre pasienter hjemme, får jeg alle nye pasienter som er i denne kategorien. Jeg har allerede fått 2 egne pasienter; en gutt på 22 med ryggmargsskade og ei jente på 18 med lårbeinsbrudd.
Å jobbe som fysioterapeut innebærer kontinuerlig kommunikasjon med pasienten. På VI snakker ingen pasienter engelsk, kun khmer, ergo blir kommunikasjonen veldig utfordrende. Men jeg har allerede lært med litt basis khmer som "ja,nei, smerte, vanskelig ++", og med dette pluss en dose tolmodighet, oppmerksomhet og kroppsspråk har jeg funnet ut at man kan komme langt! :) Mitt nye motto er derfor "Barrierer er til for å brytes".
Ukas høydepunkt til nå var da jeg lærte en en 4 år gammel Kambosjansk gutt med alvorlig grad av CP "high five"! :) It made my day!
I morgen er det tid for den månedlige middagen med alle involverte i Projects Abroad Camodia, inkludert frivillige og ansatte. Deretter blir det langweekend tur med noen andre frivillige til Siem Riep, The floating village og Ankor Wat.
Kommer plutselig tilbake over helga!
Have it!

Un peu de temps s'est écoulé depuis que je n'ai rien écrit sur le blog.

Il faut dire qu'il file à une allure folle et qu'il faut le prendre, le temps, de se poser et de synthétiser. Je vous avoue bien volontiers que ce blog me sert aussi à moi, pour consigner mes idées et aussi mon parcours.

Alors dans un ordre un peu aléatoire :

1/ Les enfants
 

Vous rappelez-vous, il y a un mois environ je demandais à Project Abroad de me confier une école l'après-midi, étant de plus en plus efficace dans la préparation des cours du matin. Et bien cela n'aura pas duré longtemps. Après quelques semaines nous nous sommes rendus compte que le travailleuse sociale infligeait aux enfants de sévères punitions "physiques", en fermant la porte (avec 50 kids à l'intérieur) pour que personne n'y assiste. Épineuse question que la façon de punir les garnements. Nous étions choqués, nous avons protesté, nous nous somme battus verbalement avec la femme en question, mais il faut se replacer dans le contexte. Le problème c'est que nous avons filmé et transmis à une ONG de droits de l'homme. Un peu sévère peut-être, et un peu maladroit surement, car à la question de choisir entre la fermeture du centre pour mauvais traitement, l'arrêt des subventions, et le retour à la rue des enfants, je crois que la réponse n'est pas fastoche. Et puis il faut dire que la même femme est très tendre à d'autres moment et que les enfants semblent l'apprécier...

Bon, de toute façon les gérantes du centre se sont totalement braquées, et j'ai décidé de mettre toute mon énergie à l'orphelinat du matin.

2/ L'orphelinat du matin

 
D'autant que là ça se passe admirablement bien, les classes du matin se déroulent dans la joie, la prof de la classe 1 est enfin arrivée (mais baisse déjà les bras : ce sont de vrais petits diables), et enfin via ma famille, mes amis et quelques relations professionnelles (qui se reconnaitront en lisant ces lignes), nous avons collecté la bagatelle de 1 800 euros à destination exclusive de l'infirmerie à venir. Avec , les enfants, les cours bien sûr (merci Philippe, Amandine et tout les autres pour vos conseils : ça marche !), mais aussi des sorties au parc, des sorties foot, du ping pong avec des tables que j'ai remises en ordre de marche. Comme avec Julien S. nous avons acquis un niveau international, j'ai pu briller à la démonstration.

3/ L'infirmerie

 
La pièce qui sera une infirmerie est choisie, aujourd'hui j'ai acheté le ciment, le sable et les carreaux pour carreler le sol et les murs, les fenêtres sont en cours de réalisation et la liste du matériel à acheter est dressée. Enfin, peut etre le plus important, la Croix Rouge Cambodgienne assurera la formation aux premiers soins (payante) de 4 membres du staff, maintenant, dans 6 mois, puis dans un an. Tout rentre pile poil dans le budget. Après quelques années de MTP chez ING, j'avoue que ce petit programme est assez facile à organiser. Par contre je suis une nouille en bricolage, j'espère que je n'ai pas fait d'impardonnables c......s.

4/ Loisirs

 
J'essaie de travailler un max de temps à l'orphelinat, incluant Samedi et Dimanche, pour pouvoir prendre quelques jours par ci par là. Ce dernier week-end le jour férié à l'occasion de la journée de la femme (alors on fait pas mieux en France, hein !) m'a donc permis d'aller à Saigon (Ho Chi Minh Ville), au Vietnam. J'ai célébré la journée de la femme avec un bon massage (réalisé par une femme bien sûr). J'espère qu'elle a aimé me masser, elle le méritait bien :)
Nous sommes allés également un peu au sud, quelques belles îles sont accessibles pour pas très cher.

5/ Moral

Après un petit creux au moment des évènements de l'école de l'après-midi, et puis du fait aussi de vivre les uns sur les autres avec une douzaine d'inconnus, cela va bien mieux maintenant, la gouache est de retour.

Voilà, je vous laisse avec cela et quelques photos sympathiques.

Gros bisou à toute l'activité orange.

Hei alle sammen!

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle prøve å skrive en blog under oppholdet mitt i Asia, slik at de som ønsker det, kan følge litt med på hva som skjer.

Jeg oppholdt meg i Phnom Penh, Kambodsja, siden lørdag kveld og jeg har allerede opplevd nok til å skrive side opp og side ned, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet. De som ønsker det, kan heller få den lange liveversjonen når jeg kommer hjem.

19.05.12

Ankom Phnom Penh ca 1830 lokal tid etter å ha forlatt Trondheim kl 15 dagen før. Totalt ca 22 timer på reisefot. Utenfør flyplassen ble jeg møtt av Mr. Chumie fra Projects Abroad, som igjen kjørte meg til leiligheten hvor jeg skulle tilbringe de 8 ukene prosjektet varer. Jeg bor i et leilighetskompleks med tilsammen 5 leiligheter, hvor hver leilighet kan huse ca 10-11 personer.

Jeg ble så inlosjert på rommet mitt og deretter introdusert for noen av de frivillige. Resten av kvelden tilbrakte jeg med noen av de andre frivillige på en av våre 5 takterasser, samt en liten tur innom en av deres stamplasser 11 Heaven.

Jeg har forresten fått enerom, men uten aircondition. Har kun selskap av en enslig vifte som står på full guffe døgnet rundt.

20.05.12

Det ble en brutal start på dag 2 av oppholdet i og med at jeg sammen med 3 andre (Orla fra Irland, Amrik fra England og Jenna fra Australia) besøkte S21 og The Killing Fields. To grusomme påminnelser om Pol Pot sitt regime på slutten av 1970 tallet.
Inntrykkene var mange og sterke, men de som trolig blir sittende lengst på minnet, er nok møtet med en av 7 overlevende fra S21. 20000 mennesker døde i dette torturfengselet, bare 7 overlevde hvorav 2 fortsatt er i livet. Det andre inntrykket er for brutalt til å skrive med ord, men dere kan kanskje lese skiltet på bildet av et tre med armbånd som jeg har lagt ut.

21.05.12

Dagen i dag, var dagen for introduksjon og møte med min kommende arbeidsplass. Introduksjonsprogramet fikk jeg sammen med 3 andre fysioterapistudenter fra Irland og Scotland. Uheldigvis skal ingen av disse jobbe på samme plass som meg. Den femte og siste fysioterapeut, Camilla fra Danmark, jobber heller ikke på min abeidsplass. Per dags dato er jeg den eneste frivillige som jobber her. Jeg fikk vite i dag at jeg faktisk har muligheten til å jobbe på 4 ulike plasser. I tillegg til senteret som ligger i Phnom Penh, kan jeg velge mellom 2 senter som ligger 3-4 timer unna hovedstaden, samt en privatklinikk som ligger i Phnom Penh. Jeg kan velge selv hvor jeg vil jobbe, men trolig blir det en kombinasjon av 3 av disse 4.

Har forresten fått ordna meg mobilt bredbånd i dag, så da er jeg online akkurat når jeg vil :)

Thats all folks! Kommer plutselig tilbake.

Sjekk ut bildene by the way.